Nå har jeg nettopp hatt en sykdomsperiode igjen.. Bihulebettenelse med feber av å på. Skal si det slikt at det er utrolig lenge siden sist altså , men når den først kommer har jeg skikkelig nedturer.. Nedtur på nedtur.. Kroppen makter ingenting, og jeg kan si det sån at det er ikke artig å være mamma oppi alt det der.
Dags rutina slik den har vært den siste måneden:
Jeg våkner opp med william, gjør morgen stellet, drar på jobb, jobber, kommer hjem, lager mat og slikt til william, leker med han, legger han.. Og jeg tilslutt, legger meg på soffaen å sovner tvert.. For et liv.. Jeg sover omtrent like mye som et dovendyr.. Trasige greier, bare tenker på samboern min som lever med meg oppi alt det her, tror ikke han veit hvor glad jeg faktisk er i han selv om jeg blir så frustrer enkelte gang.. Men sånn er det. Jeg er ikke i form og hater egentlig å gå slik som dette, syk av å på.. Det er rett å slett slitsomt å gå sånn.
Også begynner jeg å tenke på alt med jobben min lærling tiden er jo helt ødelagt, blir lengre en vanlig å siden jeg er borte så ofte ser jeg ikke for meg at jeg får den praktiske delen jeg trenger. Går glipp av utrolig mye..
åja, en ting til som jeg ikke skal gå så mye innpå.. mannfolk forblir noe for seg selv... prøver å forme... ååååh!
FRUSTRERT!!! |