Min nye venn...

Endelig har jeg blitt voksen! I påskeferien da vi var i Namsos laget min svoger og svigerinne mokka kaffe til meg. Den smakte veldig godt så nå er jeg offisielt voksen . Holder på å tester ut andre drikker som capucino og slikt så vi får finne favoritten til slutt for kaffe skal viss være med å redusere diabetes. Det var vist diabetes 2 det var snakk om, men kanskje det hjelper diabetes 1 på en eller annen måte å?

Mye kaffe beskytter mot diabets 2

Jukse baking

Enkelte dager er det utrolig greit med disse pakkene her. Jeg var veldig usikker på om jeg hadde alt for å bake noe hjemme så jeg endte opp med disse pakkene. En pakke TORO sjokolade muffins, og en pakke Fluffy frosting av hun som har PassionForBaking siden her på nett. (En dame med veldig mange fine inspirerende oppskrifter)

TORO muffinsene var veldig gode på smak så de gikk ned på høykant. Men smaken på frostingen ble til tider litt for mye av det gode. Da dette er ca 50 % hvit sjokolade så ble det litt for søtt. Satte noen muffins med frostingen i kjøleskapet og da var det faktisk en helt annen smak. Bedre smak.

Hadde middags besøk litt før på kvelden. Koste oss med taco av kyllingkjøttdeig og masse salat ;)

Nyter våren..

Årets påske er over og vi nyter de varme dagene som er meldt i uken her.

Påsken har bestått av biltur til Namsos, grilling, fisking og familie kos. Årets påske ble en lang ferie uke på hel 11 innholdsrike dager. Tror ikke vi har sittet i ro en eneste dag.

Med tanke på diabetesen holder blodsukkeret seg stabilt med pumpen. Tanken på å gå tilbake til sprøyter er langt borte. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Med insulinpumpen så slepper jeg å tenke på å må sette sprøyter i magen om jeg er borte hos folk eller om jeg er på cafe. Det er bare å ta frem pumpen å stille inn hvor mye insulin jeg trenger å legge den bort igjen. Jeg er storfornøyd!

Senere i uken her har jeg time på sykehuset der jeg er veldig spent på resultatet på hva de finner.
Time will show!

William trær på fisketråden selv.

Påskeferien så lang

Påska suser forbi oss. Enkelte dager går utrolig tregt mens andre dager suser forbi.
Vi begynte påsken med å gjøre noe med rommet til William.
Han har siden januar maset om vi kunne gjøre ferdig rommet hans.
Da vi flyttet inn i leiligheten her så var rommet hans burgunderrødt. Jeg som ikke liker fargen rød i det hele tatt så jeg har klaget siden vi flyttet inn i oktober i fjor 2013. Syns rommet var så mørkt og skjønte godt at william ikke trivdes innpå der.
Så mens jeg hadde husmor ferie i London sammen mine søstre og ei vennine begynte de å pusse opp rommet til William.
De la ny tapet og slikt men ble ikke helt ferdig siden jeg hadde kjøpt for lite maling til rommet.

Så denne påska bestemte jwg meg for at noe måtte gjøres. Jeg tok den malingen vi egentlig skulle bruke på stuen og brukte den på rommet til William . Så nå er tre vegger kvit og en blå. Så jeg håper gutten blir fornøyd ;-)

Påskeferie

"Mamma, stå opp. Klokka e my no"

De to siste dagene har William vekt meg tidlig. Noe jeg ikke er vandt til. Men vi overlever dagen fordi, med en liten dupp litt senere på dagen så går et bra ;)

William. Familie middag på Egon i byen.
Utforskning av havnen før vi skulle spise.

Påskeferien har akkurat begynt og vi har fortsatt ei hel uke igjen. Forventningene til William er stor i år.
I barnehagen har de snakket mye om påskeharen og om at han kommer og legger igjen et egg med godteri. Så hva han forventer på påskeaften får vi se på. De hadde nemelig besøk av påskeharen i barnehagen. Den hadde lagt igjen et brev der han fortalte at han hadde vært å sett hva barna gjorde i barnehagen. Så William har snakket om påskeharen helt siden da.
Jeg har isåfall ikke tenkt å legge så mye godteri oppi, for et regner jeg han får nok av uansett ;)

Tenker jeg fyller det med litt frukt, leiker og sånn smootie som han liker så godt.

Veldig usikker på hva vi skal gjøre i påsken, men vi skal isåfall kose oss masse og nyte tiden sammen.

Årets påskepynt, kjøpt nytt på Nille i år siden jeg ikke hadde noe påskepynt

.

Hadde nachos til middag på fredag. Williams nye ynglingsmat ;)

Jeg skulle i bursdag på freags kvelden, en som ikke ville at jeg skulle dra.

Prøvde meg på sunn sjokoladekake på lørdag. brukte sukrin og sukinmelis.
Neste gang kommer jeg til å bruke vanlig sukker og melis

Guttene mine

Følg bloggen på Bloglovin :D

Follow my blog with Bloglovin

Travel morgen!

Klokka er 8 og mobilen har slumra i en halvtime allerede. Vi hopper opp av senga i det jeg skjønner at det bare et en time til jeg skal være på sykehuset.
Jeg spørr william det store spørsmålet som jeg sier hver dag "hva skal du ha på matpakken idag?" William ser bare dumt på meg å mumler ett ellet annet om at jeg må bare leke litt først. Det har liksom blitt litt rutine hver morgen at vi står opp, steller oss, leker en liten halvtime for så å tusle til barnehagen. Men idag har vi det travelt. Klærne blir tatt på, jeg smører ett eller anna jeg er sikker han liker å sier at nå må vi gå. Idag drar vi faktisk ut av døra uten noen spørsmål. William løfter med seg sparksykkelen ned trappa å venter til jeg har åpnet døra. Ut suser han som et lyn mot barnehagen. Det har blitt mye bedre å stå på sparksykkel nå mamma, siden traktoren har vært å tatt bort grusen hører jeg han sier i det han suser forbi.

Så var William lever å jeg suser avgårde med min kongeblåe scooter mot sykehuset. Jeg rakk timen heldigvis. Med god margin. Ut kommer den nye diabetessykepleieren min å roper navnet mitt litt gebrokkent . Har vært hos henne tre ganger nå å begynner å kjenne henne bra. Hærlig dame kan man si :-D 
Langtidsblodsukkeret blir målt og mens vi sitter der å venter analyserer vi resultatene jeg hadde da jeg gikk med dexcom måleren som hører til insulinpumpen. Vi kunne godt se at jeg hadde justert dosen greit hjemme, men vi gjorde noen ekstra justeringer så vi håper den bli enda bedre. Sist jeg var der da langtidsblodsukkeret ble målt lå det på 8,8. Noe som er alt for høyt. Langtidsblodsukkeret skal helst ligge under 6 for at legene her skal være fornøyd. Idag lå mitt langtidsblodsukkeret mitt på 7,2!!  Vi var veldig glade for det resultatet så vi har håpet om at det har endret seg enda mer til neste gang ;-)
Etter sykehuset suser jeg videre til Klæbu. Der møtte jeg ei venninne som skal bruke håret mitt på en prøve. Kunne lett ha dratt til frisør vær dag å vasket og fønet håret.

Dro en liten tur til min far etterpå for å få varmen i meg og prate litt før turen gikk hjem igjen for å hente gullet i barnehagen. Hadde jo lovt han å hente han litt tidligere enn vanlig. 

På vei hjem fra bhg, stoppet vi for å lage litt mat.

Fra svangerskaps diabetes til diabetes 1

Huske dagen like godt som om den var i går. Jeg hadde følt meg dårlig ei uke. Ikke at dette var nytt, men jeg drakk veldig mye vann og var tørst hele tiden.
I denne tiden jobbet jeg cirka 50 % på en SFO i nærheten. Nå man jobber femti prosent jobber man bare noen timer om dagen.. De få timene jeg jobbet drakk jeg omtrent en liter vann. Jeg var ofte inn å tok meg et glass vann for så å gå ut igjen og så inn. Det var skikkelig ille en vending.
Men hvem tenker at det var diabetes 1 jeg hadde fått?
Nå hadde det vært snakk om at jeg hadde fått diabetes 2 etter jeg hadde svangerskaps diabetes da jeg var gravid, men det er jo ikke det samme som diabetes 1. 

Kroppen min hadde sluttet helt å produsere insulin. 

Denne uka var uken 17. mai var. Husker jeg rett så var 17.mai på en fredag i fjor .

Den 16.mai 2013 var jeg hos legen, enkelte tror kanskje jeg bare drar til legen for å være litt hypokonder. Men etter jeg ble syk i 2010 har jeg fått beskjed om å dra vær gang jeg blir dårlig. For å dokumentere de om noen andre leger lurer, eller om nye symptomer dukker opp.
Til legen jeg dro og tok de faste prøvene som crp og senking. Disse var som alltid forhøyet, men siden jeg hadde vært så tørst i et siste så testet de blodsukkeret mitt med det samme. Jeg har jo hatt høyt blodsukker før, men ikke så høyt som denne gang.
Apparatet de hadde blinket omtrent "high". Jeg ble tatt inn av legen igjen og der ble det sendt henvisning til sykehuset med en gang. Mens de hadde analysert prøvene så hadde legen også ringt AMK-sentralen og spurt om råd. Jeg ble sendt ned til sykehuset uten egentlig å vite hva som ventet meg.
Men dette ble til en av mine første timer nede på Endokrinologi avdelingen på sykehuset, og ikke min siste.  Der møtte jeg en bergensk diabetessykepleier som gå meg en penn med insulin i hånda å sa " trekk ned buksa så skal jeg vis deg hvordan du setter sprøyta, etterpå hiver du spissen i bossen".
Jeg sto der som et spørsmåltegn. Men forsto raskt hva jeg måtte gjøre.
Dette var jo ikke min første sprøyte for jeg tok insulin den siste tiden i svangerskapet med William så jeg viste jo hvordan jeg skulle sette den.. Men jeg var virkelig ikke klar for å sette sprøyter resten av livet. I begynnelsen satte jeg langtidsvirkende insulin om morgen og kveld også måtte jeg sette hurtigvikende insulin til vært måltid. Etter en god stund med dette så husker jeg selv at dette var ikke slik jeg ville leve rett å slett, å være avhengig av å ha med sprøyta, spissene og alt vær gang jeg gikk ut av huset. På jobb måtte jeg gå på et eget rom for å sette sprøyte. Hvem vil vel holde på slik?
Da det hadde gått en måned eller to ble jeg innkalt til oppfølgningstime. Siden dette var så nytt passet de godt på meg. Jeg følte meg veldig ivaretatt på sykehuset. Men jeg likte ikke tanken på å sette sprøyter på meg selv. Magen og lårene så ut som ei nålepute og jeg så ikke bra ut. Enkelte ganger gikk jeg uten å stikke meg pga at jeg ikke ville gjøre det foran andre mennesker. Og dette førte da til høyt blodsukker og dårlig form.
Det var da jeg fikk vite at man kunne søke om å få insulinpumpe. Tenkte selv i starten at dette var det jo bare gamle folk som brukte, men nei dette var faktisk noe for meg. Jeg fikk time hos en diabetes lege og han sa ja med en gang.

Blodsukkermåleren (som anbefales til alle med
diabetes 1) og insulinpumpen min.

Så her sitter jeg, med min "fine" insulinpumpe som kommer til å være min venn resten av livet. Kommer nok til å prøve å oppdatere den mest mulig om jeg får muligheten til det, men det vil tiden vise.

Tror ikke jeg kommer til å gå tilbake til sprøytene seinere i livet for pumpen gjør alt så mye enklere. Nå kan jeg faktisk gå en tur til venner og familie uten å tenke på å ha med meg sprøytene mine. Eneste gangene jeg har med et ekstra par sprøyter er om jeg drar litt lengre bort fra huset, når jeg veit at jeg blir bort en hel dag så har jeg noen ekstra sprøyter i veska. Men det å ha friheten til å ikke tenke på at man har diabetes er utrolig godt.

Man føler seg friskere når man slipper å tenke på den en gang i blandt ;)

Familie betyr så mye!

Familie er noe av det viktigste man har. De hjelper deg gjennom både godt å vondt å er der for deg dag etter dag.

Dagen i dag startet fort da William kom hoppende fullt påkledd på soverommet vårt. Som regel kommer han krypende over dyna mi å legger seg mellom oss for litt kos. Men nei, idag hadde han bestemt seg for å stå opp først. Skal uansett ikke klage for klokken var halv 10.

Helgen her har gått utrolig fort, kan ærlig innrømme at jeg ikke merker så mye til de siden jeg forsatt ikke jobber. Men de blir jo litt annerledes når jeg har begge guttene hjemme. Aktivitetsnivået er høyt med en 4 åring i hus så man merker at han er hjemme :-)

Vi begynte helgenmed litt farmorkos <3

Lørdagen gikk til å besøke ei venninne på Stjørdal. Kjempenfin plass med den utsikten over hele Stjørdal. Ble veldig inspirert av å se hvor fint det var i huset ;-)

Idag,lørdag var det lunsj på planen med familien. Vi dekket bordet med spekemat, egg, scones, vaffel og masse god mat.
Som vanlig spiser man seg god å mett i godt selskap. Så etter maten ble det en tur ut for å lufte både barn og voksne.

Avslutter uken her med god samvittighet kan man si.

Maria Mena, nydelig stemme! verdt og deles!

Lev livet....

Det er lov å leve livet noen gang. Selv om blodsukkeret lever sitt eget liv.

Insulinavhengig resten av livet.....

Da jeg først fikk vite at jeg måtte begynne med insulin var hverdagen tung. Jeg ble hel tiden påmindt "har du husket å ta insulin nå?" og synes livet var utrolig urettferdig.
Hvorfor fikk akkurat jeg diabetes 1, i en alder av 24 år?
Det hadde jo vært noe annet om jeg hadde fått diabeted 2, da kan man jo endre kosthold og trene det bort.

Det var jo snakk om at etter svangerskapsdiabetesen var det jo økt sjanse på at jeg kunne utvikle en diabetes 2. Men neida, her slår vi på stortromma å gir deg diabetes 1. Det er jo en grunn til at jeg har fått diabetes 1 og legene mener grunnen er pga at jeg har vært så mye syk at cellene har lurt kroppen min av noe slag slik at den fikk bukspyttkjertelen til å slutte å funke. Testene som ble gjort i fjor rundt mai viste at jeg fortsatt hadde insulin i kroppen, men at den var kapslett inn så jeg fikk ingen tilførsel.

Så her sitter jeg insulinavhengig resten av livet mitt. Syns fortsatt det er utrolig feigt at jeg skulle få det. Men et år har gått og jeg begynner å få litt mer kontroll på den. Særlig etter tre uker med den senderen som måler blodsukkeret hvert 5 minutt.

Når blodsukkeret levet sitt eget liv....

I natt har vært ei hard natt. Insulinpumpen peip såfall ti ganger. Å jeg våkna vær gang den peip. Blodsukkeret er over grensen,blodsukkeret stiger for raskt. det var alarmene som poppet opp. Skulle nesten tro at pumpen var tett men blodsukkeret roet deg litt på morgenen. Hadde 11,4 i morrest. Noe som fortsatt er litt høyt. Men skal få det ned iløpet av morgenen her nå.
Jeg har jo fått koblet på en slik dexcom g4 sender som hører til pumpen. Denne måler blodsukkeret vært 5. minutt. Så denne sier fra når blodsukkeret faller drastisk, stiger fort Ovs.. 

Senderen hjelper meg veldig. Fikk høre sist jeg var på sykehuset at det gikk an å søke om en slik en slik at man hsr den lengre enn de 3 ukene jeg har hatt den. Og det tror jeg jammen jeg kommer til å gjøre.

Slik så insulinpumpen min ut i natt, sist jeg så på hva blodsukkeret var i tre tiden så lå det på 22: