onsdag 2. april 2014

Insulinavhengig resten av livet.....

Da jeg først fikk vite at jeg måtte begynne med insulin var hverdagen tung. Jeg ble hel tiden påmindt "har du husket å ta insulin nå?" og synes livet var utrolig urettferdig.
Hvorfor fikk akkurat jeg diabetes 1, i en alder av 24 år?
Det hadde jo vært noe annet om jeg hadde fått diabeted 2, da kan man jo endre kosthold og trene det bort.
Det var jo snakk om at etter svangerskapsdiabetesen var det jo økt sjanse på at jeg kunne utvikle en diabetes 2. Men neida, her slår vi på stortromma å gir deg diabetes 1. Det er jo en grunn til at jeg har fått diabetes 1 og legene mener grunnen er pga at jeg har vært så mye syk at cellene har lurt kroppen min av noe slag slik at den fikk bukspyttkjertelen til å slutte å funke. Testene som ble gjort i fjor rundt mai viste at jeg fortsatt hadde insulin i kroppen, men at den var kapslett inn så jeg fikk ingen tilførsel.
Så her sitter jeg insulinavhengig resten av livet mitt. Syns fortsatt det er utrolig feigt at jeg skulle få det. Men et år har gått og jeg begynner å få litt mer kontroll på den. Særlig etter tre uker med den senderen som måler blodsukkeret hvert 5 minutt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar