Det nye året kan man si gikk veldig bra, den første dagen startet med å bare ligge hjemme på soffaen, klar å sliten fra gårsdagen.. Hvem kunne tenke seg at om en dag ville det skje noe fantastisk. Vår lille sønn hadde bestemt seg for å komme denne dagen nemelig.
Den 2.januar klokken 23.24 ble vår lille William født, han veide 2635 gr og var 45 cm lang, hodeomkretsen var 32cm..
Dagen begynte egentlig ganske rolig, jeg sto opp i 8 tiden for å si hade til Elise (kjæresten til broren til min samboer) Hun skulle nemelig dra hjemme etter å ha vært på julebesøk hos oss en uke.. Jeg kommer meg opp av sengen og merker atjeg har litt vondt i magen, ikke sånn veldig vondt men litt smålig mensensmerter, jeg sier det til christoffer men vi tenker ikke så mye over det så jeg går å legger meg igjen.. Jeg lå frem til klokken 2 og måtte veldig på do. Plutselig kom morfaren min, jeg legger merke når han sitter der at jeg lekker, men torde ikke å si noe til morfar for jeg var jo ikke sikker på hva det var..
Når morfar hadde dratt springer jeg på do, og ja jeg hadde tissa gjennom buksa, det rant..
Jeg pakker på meg et bind å går inn til christoffer som fortsatt sover "Christoffer jeg tisser på meg" kan huske jeg sa det, han reagerte ikke en gang. jeg prøver å få kontakt igjen å sier "christoffer sånn dødsseriøst jeg tisser på meg uten at jeg egentlig må. jeg tror vannet holder på å gå."
Tror ikke det går opp for han før jeg ringer svigermor, hans mor. Ring føden du sa hun, før jeg ringer føden ringer jeg mamma og sier at jeg tror vannet har gått så du må komme, hun blir selvsagt skikkelig stressa og begynner å skrike litt:P hehe
De på føden sier at det bare er å komme, og jeg blir lagt inn med en gang. Vi var vel nede på sykehuset rundt kollen 4.. De tar å sjekker magen med sånn belte rundt der de måler hjerteaktivitet å slik. lå vel en time tilsammen før det kom en lege inn å skulle sjekke om de fikk til å måle hode, men neida det hadde satt seg langt nede , men de regnet med at siden dette var 5 uker før termin så var det inget problem å få han ut. Tror de tok resten av vannet med det samme også.
Med meg på sykehuset hadde jeg med meg Christoffer, mamma, min lille og storsøster. De var der til rundt 9 og vi fikk mye ut av den tiden, det gikk mye fortere enn jeg trodde.. Rundt 10 skulle jeg få den andre dosen med antibiotika pga GBSen og rundt halv 11 var det bare å kjøres inn på føden jeg hadde så sykt vondt at jeg ikke viste hva jeg skulle gjøre, da hadde jeg ligget med rier siden halv 10. Da vi kom inn på føden var det egentlig meningen at de skulle måle magen med sånn belte igjen, men jeg sa at nå må du se der nede jeg må presse..! Og sannelig der var det allerede 8 cm åpning.. Jeg lå der kanksje et kvarter halvtime og hun sjekket igjen, joda nå var det bare å presse. Etter noen lange press der riene kom hele tiden jeg fikk nesten ikke tatt igjen pusten før det kom en rie til så var lille William født, eller helt på slutten av den siste pressrien omtrent måtte de klippe meg noe jeg kan huske var utrolig vondt siden de ikke satte bedøvelse før de gjorde det. For lille William hadde det nemelig travelt med navlestrengen rundt halsen og hender og hodepå vei ut først.. Veldig trangt til han pluss at jeg tror hjertefrekvensen hans gikk ned så de måtte bare klippe slik at han kunne komme seg ut..
Jeg kan bare huske den siste pressrien der han kom ut, all smerten var borte og de la han på brystet mitt.. Verdens herligste følelse, jeg kan huske jeg satt i telefonen å snakket med mamma når de satt å sydde meg, jordmoren måtte nesten flire litt.. hehe
Så fødselen var en fantastisk opplevelse som gjorde utrolig vondt, men jeg kan si jeg glemte alt det der i det han var ute, så ikke gå å vær redd for fødselen, det er en fantastisk opplevelse;)
Christoffer var også til god hjelp, jeg satt og holdte hånden hans hele tiden og sleit og presset;) uten han hadde jeg vel ikke klart det<3 hihi
Lille William kom jo 5 uker for tidlig så han ble regnet som prematur, men han fikk topp score på alt etter fødselen og barnelegene ogjordmødrene på barselavdeling var storfornøyd med han. Men det de fant ut etter noen prøver var at han hadde fått gulsot, gulsoten er jo ikke farlig men jeg som hadde gledet meg til å dra hjem etter tre dager så var dette en liten nedtur.. Han ble lagt i lyskasse som de kaller det og der skulle han ligge og jeg fikk ikke tatt han opp utenom når han skulle få mat. det syns jeg var veldig kjipt så etter en dag så jeg begynte å skrike en av dagene , barseltårer var det vel de kalte det.. Fikk snakket ut litt med jordmorene så alt ble da bra etterhvert;) hehe
Men vi ble isåfall liggende på sykehuset i en uke til sammen og det var kanskje liksågreit for vi fikk mye hjelp og nå har vi det bare bra;) Navlestrengen har til åmed dotti av så jeg er fornøyd for den likte jeg ikke:P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar