tankene må ute nå....

Sitter på skolen å blogger. Må få ut litt tanker.. Tror jeg sliter litt for tiden, vi har innleveringer på skolen å jeg er ikke helt på topp.. Fikk plutselig null motivasjon til å gjøre noe. Så ja her sitter jeg, mens resten av klassen er på orientering i skogen. Skal sies at jeg har vært å trent på treningsrommet på skolen da, gikk fort på treningsmølla så det ble da litt trening. Har null kondis etter at jeg gikk gravid så jeg sa jeg kunne trene litt på treningsrommet..Nå sitter jeg å prøver å komme igang med en oppgave som egentlig skulle vært ferdig til i dag. Kommer ingenvei..
Så til dere som sier jeg er tøff som går på skole nå så liten tid etter at jeg har født.. Takk skal dere ha , trenger den støtten for nå begynner jeg å kjenne at det er utrolig tøft å komme tilbake å ikke føle seg helt inn i gruppen pågrunn av at jeg har vært så mye bort.. Man bli liksom snakket forbi. Føler meg nesten liten der jeg står i gangen der alle snakker til alle og jeg blir snakket rett forbi..
Var ei som sa at "du er ingenting uten William du" greit nok var det en tull, men hva om jeg tok den til meg litt og kanskje føler det sånn ?
Alle vil jo treffe William ikke meg... Kanksje litt drastisk sagt men følelsen for at det er slik det er, den er der.
Regner med det er bare jeg som tenker slik nå da, jeg veit at de fleste andre ikke tenker sånn, men jeg må få tankene ut..

Så noe jeg kan anbefale, ikke bli gravid i løpet av et skoleår slik at du blir bort en stund. Man går glipp av alt for mye.. Skal jo sies at jeg var mye bort på grunn av at jeg hadde svangerskapsdiabetes da jeg gikk på skolen i fjor, men det er jo ikke min feil. Er nesten sånn at jeg bare skulle fått anulert dette året å søkt meg inn i nav for å få betalt for det. Det hadde vært så mye bedre.
Vi har prøve eksamen neste uke, gruer meg noe forferdelig for jeg er aldeles ikke forbredt på det.. Men jeg må selvsagt gjøre så godt jeg kan for jeg må jo stå på skolen i år..

Fikk brev i posten rett før helgen.. "Vi har en glede å tilby deg lærling plass" Og ja det var på den barnehagen jeg ville og hadde ønsket meg dit..
Så begynner jeg å tenke igjen, får jeg med meg oppveksten til min kjære lille William ? Jeg drar på skolen lenge før han våkner, kommer hjem og er med han i noen timer før det er leggetid igjen.. I november går Chriss ut i jobb igjen, Hva skal vi gjøre med William da? Skal han i barnehage? Han er jo bare 10 måneder ca.
Enkelte venner hører jeg ingenting fra, jeg ble ditsha da jeg var gravid, ble ikke bedd på fester og blir ikke det nå eller omtrent eller i det hele tatt snakket til. Tror jeg har mistet noen venner siden William kom til.
Men det ordner seg, alt ordner seg en gang.. er glad for at jeg har de vennene jeg har.. Marthe your the best!! ;) <3