Min lange reise..

Enkelte ganger kan jeg ha litt rare tanker i hode.. Hva om det hadde vært annerledes, hva om jeg hadde fått vært hjemme med William og kost meg i den første perioden.. Da hadde jeg aldri kommet dit jeg er i dag.. Men jeg har heller ikke kommet til å været så dårlig som jeg har vært det siste året.
Etter at William kom til ble hverdagen totalt forandret. Vi ble foreldre og det er selvsagt noe av det beste som har skjedd meg..
Men hva om alt det som skjedde etter han kom til har vært annerledes?
Det har vært et tøft år for meg, jeg kjenner det selv på kroppen at det har det..  Har hatt en del nedturer og oppturer..  3 måneder etter at William kom til begynte jeg på skolen igjen.. Det var tre måneder igjen av skoleåret å jeg bestemte meg for at dette måtte jeg klare jeg måtte klare å fullføret skoleåret slik at jeg ikke trengte å ta igjen et halvt skoleår.. Dagene gikk, ukene gikk og skolen var inn i de siste ukene med eksamen og stress.. Var så stressende at jeg hadde mistet litt av melken så de ble bare kveldsamming og kose amming til William.. Men sånn ble det.. Jeg klarte å stå på eksamenen og jeg skulle nå ut i lærlingtiden. Planen var jo selvsagt å ha tiden hjemme med William slik som det bruker å være.. permisjonstiden min ble helt ødelagt da jeg plutselig fikk brev fra lånekassen om at jeg hadde ikke krav på noe penger fra de for da hadde jeg mått gått på skole i 6 måneder tilsammen eller med untak av for tidligfødsel og andre komplikasjoner. Men nei jeg hadde tydligvis ikke krav på noe av det der selv om William ble født 5 uker for tidlig. Noe jeg ikke kunne noe for.. Verden brast sammen og jeg hadde noen nedturer for jeg var virkelig ikke klar for å begynne å jobbe igjen.. psykisk inni meg selv hadde jeg det hardt.. Men som den personen jeg er så er jeg den som holder ting inni meg.. Det at jeg skriver ned dette nå er nytt for meg.. Veit ikke om jeg vil poste det en gang..

Men sommeren kom og den ble ferdig på to sekund.. Lærlingtiden begynte og endte omtrent like fort.. Endte gjorde den kanskje ikke, men i mitt hode var alt over for meg nå, jeg ga nesten opp.. Men nei jeg fortsatte selv om jeg ble sykmeldt. Måndene gikk og jeg ble ikke bedre, det begynte å slite psykisk på meg det å være hjemme og være syk.. Energien hadde forlatt meg og blitt gitt til noen andre.. Jeg var til legen utalige ganger, innlagt på sykehuset og i det hele tatt ikke i form til noe.. Nå har jeg vært sykmeldt i over et halvtår til sammen og har allerede ordnet meg med frikort hos legen, det sier sitt.. Første torsdagen i april nå i år var jeg på røros og fikk mandelrestene fjernet. Vi har et lite håp om at det er der all infeksjonen har satt seg.. Så nå skal det ikke være noe som infeksjonene skal sette seg i. Prøver så godt jeg kan å være positiv nå;)
Skal sies at etter nyttår i år skiftet jeg jobb fra barnehage til skole og jeg merker noe forandring i det at jeg har vært mindre syk. Men når jeg først er syk så er det lite energi å ta av. Men nå er det bare for meg å se fremover. Begynner på jobb igjen etter påske, sykmeldt da å .. Men håpet er å komme tilbake til 100% jobb etterhver.

Så ja det siste året har vært en lang reise for meg , men jeg tror nok jeg kommer meg gjennom den for å begynne på en annen reise;)