søndag 10. oktober 2010

Jeg forhastet meg virkelig..

Det forje innlegget skriver jeg at litjmann ikke skriker noe mer, vel jeg forhastet meg virkelig.. Det begynte igjen .. Han skriker seg i søvn og jeg veit ikke va jeg skal gjøre for å trøste han, ingenting funker.. Hender det hjelper å stå opp å røre på seg.. Og jeg har funnet ut det er veldig slitsomt i lengden.. Har heldigvis bæreselen, men jeg kan jo ikke gå rundt med den hele dagen..
Istad sovnet han endelig, dagen har ikke vært som planlagt, jeg dro til min venninne Stina i morrest, men dagen ble fort litt annerledes da Chriss ringte å sa at en slektning var på sykehuset.. Går heldigvis veldig bra med han da;)
Tror kanskje det ble litt for mye stress for lille vennen da.. Ble liksom ikke nok kos med puppen, jeg stresset liksom litt jeg å.. Så når vi kom hjem fikk han seg en god flaske med MME.. og da ble han isåfall litt mer fornøyd..
Han skreik jo selvsagt etter måltidet igjen da og sovnet tilslutt av å skrike seg i søvn.. Stakker lille vennen..

nå tar vi kveld igjen, håper natten går bra, ser han begynner å våkne nå så jeg må ordne litt mat til han;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar